En ny form for arkitektonisk frihet

I begynnelsen av 1900-tallet vokste en bygning fram som utfordret datidens konstruksjonsnormer, og satset på innovative løsninger for å bære vekten. Gangene kan minne om naturlige huler, mens rommene prydes av strukturer som er inspirert av former fra planter og dyr. Gamle fotografier og modeller avslører utviklingen av prosjektet, der bruken av lys og luft prioriteres. Balkonger i smijern reflekterer solens bevegelser gjennom dagen, og danner stadig nye skygger. På toppen reiser snodde piper seg, nesten som skulpturer fra en annen verden, ofte omtalt som voktere over hustakene. Disse omveltende idéene skapte både undring og diskusjon blant byens innbyggere. Helheten fremstår som en symbiose av kunst, teknikk og naturobservasjon.

Mellom ro og oppdagelse

Inne i bygningen finnes en utstilling av tegninger og bilder som viser tankegangen fra de første skissene. Her blir det tydelig at ønsker om en nærhet til naturens bevegelser sto sentralt.

Et tak med utsyn

Aller øverst åpner en spesiell utsiktsplass, der disse særpregede piper gir silhuetter mot himmelen. Ved solnedgang kaster de glødende farger som forsterker inntrykket av en levende arkitektur, fri for tradisjonelle begrensninger.